Cindy Ji Hye Kim: Sand in the Hourglass

Kunsthall Stavanger har gleden av å presentere den første institusjonelle separatutstillingen i Europa med Cindy Ji Hye Kim (f. 1990 i Incheon i Sør-Korea). Utstillingen inkluderer malerier, skulpturer, verk på papir og et stedsspesifikt veggmaleri. Flere av verkene er laget spesielt til utstillingen.

I sin praksis utforsker Kim hvordan personlige historier fremstilles gjennom bildeskapning. Bilder og former vi kjenner igjen fra livsøyeblikk eller opplevelser gis nye kontekster og repeteres gjennom hennes tegninger, malerier og skulpturer. I verkene ser Kim spesielt på hva det betyr å kjempe med nostalgi og lengsel, og hvordan denne prosessen danner grunnlag for forståelsen av vårt eget narrativ og hvor vi hører hjemme.

Selv om vi kjenner igjen de ulike formene og symbolene som dukker opp i Kims arbeider, kan historiene de forteller fremstå mindre håndgripelige. Kims bruk av en grisaille-palett (gråe nyanser) er en måte å avdekke det primære og skjulte laget av et bilde. Samtidig er det en måte å bruke tegneverktøyet til å skissere opp konturene til det ubevisste. Kunsten hennes utforsker dualitet: foreldre og barn; drømmelandskap med mareritt som lurer i skyggene; portaler uten begynnelse eller slutt. Verkene balanserer stadig mellom ulike poler, uten at vi nødvendigvis finner svaret på jakten hun leder oss inn i. Arbeidene i utstillingen synes å vibrere, selv om de står i ro.

Kims interesse for bildenes anatomi kommer til uttrykk i det stedsspesifikke veggmaleriet Antechamber (2022), som presenteres i galleri 4. De fire galleriene hvor utstillingen vises har beholdt den opprinnelige arkitekturen fra 1925. Rommene har et symmetrisk oppsett og gjenspeiler hverandre i en slags uendelighetssløyfe. I veggmaleriet fortsetter Kim denne bevegelsen og gjentar den samme formen helt til rommenes og brystpanelets repeterende dekorasjoner synes å løse seg opp i selve verket. Gjentagelsen viser til hvordan drømmer og minner transformeres i gjenopplevelsen av dem, og gjennom denne gesten manifesteres mentale rom direkte inn i kunsthallens interriøre arkitektur.

I tråd med det stedsspesifikke, er veggverket naturlig lyssatt. På denne måten vil erfaringen av verket endres avhengig av vær og tidspunkt. Når dagene kryper mot den mørkeste tiden av året, blir verket diskret lyssatt slik at publikummere kan oppleve detaljene i verket. Konturene av sandslottene i verket blekner inn i veggen, slik lages en parallel i både motiv og kunstnerisk metode til tidens gang.

I galleri 5 rager to staffelier, i stor kontrast til de delikate tegningene de bærer på. For Kim symboliserer staffeliet kunstnerens verktøy for skapelse i en fase der bevisste og ubevisste sinnstilstander kommer til uttrykk.

I tegningen som er del av verket Asinus IV: Sand in the Hourglass (2022), ser vi to mennesker som holder blomster i en seng, med et barn som gjemmer seg under dem. Figurene er omgitt av klokkedeler som viser ulike tidsvariasjoner. Papirmassen i verket er laget av en blanding av kunstnerens hår og blomster hun fant på veien til atelieret sitt: Ifølge Kim puster overføringen av organisk materiale og deler av kunstnerens kropp liv inn i tegningen. Dette skaper en bro mellom den «virkelige» verden og kunstnerens gjenopplevelse av drømmer og egne minner.

Formene av ryggrad og bekkenet er gjengangere i Kims arbeider og dukker også opp i utstillingen. Kim avbilder bekken for å vise til livmorens lukkede rom. I verket Asinus II: Forgiveness (2022) møter vi også barnet, en form Kim beskriver som et symbol på sitt indre barn som forsøker å lære på nytt og å oppdra sitt voksne selv.

Galleri 3 viser en serie med seks skulpturer i form av buer som henger fra taket i en sirkel. Tribute to Janus: Patterns and Wounds (2022) tar utgangspunkt i Kims fascinasjon for Janus, den romerske guden for begynnelser og avslutninger, vokteren av tid, portaler, dobbelthet og overganger. I Kims verk blir Janus et punkt for refleksjon over tilværelsens sirkulære natur, og buene i skulpturene fungerer som avbildninger av overgangen mellom det bevisste og ubevisste.

I galleri 2 møter vi verk fra kunstnerens pågående serie Phenakistoscope (2019–), her representert ved fire sirkulære malerier. Tittelen viser til det første utbredte animasjonsverktøyet som skapte en troverdig illusjon av bevegelse ved hjelp av en disk som roterte foran et speil. Kim beskriver disse maleriene som ødelagte klokker som gir en fornemmelse av bevegelse og fortelling, men som mangler en timeviser og følgelig ikke er i stand til å delta i den «virkelige» tiden.

I det ene maleriet, Apology (2022), ser vi en figur som løper mens blomsterblader flyr ut fra en bukett. Tiden synes å bevege seg, men det indikeres ingen begynnelse eller slutt. Blomstene henger i luften som om de svever, frosset i tid. I Nightwind (2022) sitter et barn på farens rygg, en idyllisk familiescene som forteller både om autoritet og livets sirkulære bevegelse.