I sin første utstilling i Skandinavia leter den amerikanske kunstneren Violet Dennison etter personlige uttrykk gjemt i ulike systemers og maskiners kalde, objektive rytmer. I Dennisons verk er systemer og koder hverken gode eller onde i seg selv. De er kun elementer som vi enten kan fylle med vårt eget innhold, reagere på eller sette inn i et større system.

Som del av en tidligere utstilling gjorde Dennison om avløpet til galleriets eneste utslagsvask slik at skittent vann strømmet utover utstillingsrommets gulv. «Jeg anså dette bassenget med møkkete vann, hvor bakterier og basiller fermenterte, for å være verket mitt,» sier hun. Det er ønsket om å gjøre inngrep i dagligdagse systemer som dette, og å avsløre systemenes skjørhet, som kjennetegner Dennisons kunst.

I dag er koder og systemer en uunngåelig del av hverdagen vår. Men som Dennison viser, har disse systemene vært en del av menneskers liv helt siden

I sin første utstilling i Skandinavia leter den amerikanske kunstneren Violet Dennison etter personlige uttrykk gjemt i ulike systemers og maskiners kalde, objektive rytmer. I Dennisons verk er systemer og koder hverken gode eller onde i seg selv. De er kun elementer som vi enten kan fylle med vårt eget innhold, reagere på eller sette inn i et større system.

Som del av en tidligere utstilling gjorde Dennison om avløpet til galleriets eneste utslagsvask slik at skittent vann strømmet utover utstillingsrommets gulv. «Jeg anså dette bassenget med møkkete vann, hvor bakterier og basiller fermenterte, for å være verket mitt,» sier hun. Det er ønsket om å gjøre inngrep i dagligdagse systemer som dette, og å avsløre systemenes skjørhet, som kjennetegner Dennisons kunst.

I dag er koder og systemer en uunngåelig del av hverdagen vår. Men som Dennison viser, har disse systemene vært en del av menneskers liv helt siden oldtiden. I sitt arbeid ser Dennison nærmere på mulige forbindelser mellom åndelighet, healing og uhåndgripelige systemer og koder. For Dennison er koder og data ikke bare noe vi finner i maskiner, men en helt vesentlig del av menneskehetens fortelling.

Denne utstillingen er første gang Dennison viser sin nye video- og lydinstallasjon Dance Dance Revolution (2019). Verket skildrer et populært videospill hvor poenget er å etterligne dansebevegelsene som en maskin viser deltageren. Lydsporet skapt av Dennison består av morsetegn som er laget ved å oversette spillets danseanvisninger til fire unike lydbølger. Spillet i seg selv er en kunstig etterligning av dansegulvet til en nattklubb – det er ikke menneskelige bevegelser brukeren gjenskaper i spillet, men maskinens idé om hvordan menneskelige dans tar form. På et visst punkt skifter videoen til å vise et mønster av farger og lyd som beveger seg fra venstre til høyre. Mønsteret minner om et kodespråk og refererer til den nye behandlingsformen for traumatiske opplevelser, EMDR, hvor pasienter nøster opp i smertefulle minner ved hjelp av øyebevegelser fra venstre til høyre samtidig som de hører på lyder, og trommer med fingre og tær.

Bevegelsene frem og tilbake som vi ser i videoen, danner et binært mønster av vekslende motsetninger. Binære mønster kan spores tilbake til systemer som historisk sett har vært forbundet med menneskehetens kultur, med motsetningspar som opp og ned, vinter og sommer. I logikk brukes det binære for sannhet og løgn, og innen matematikk kan binære modeller spores helt tilbake til 500 f.Kr. I dag forbindes binære systemer med maskinkoder og deres mønster av 0-er og 1-tall.

De store, kurvformede skulpturene Chapter One: Nothing Really Mattress But I Guess I Knew That All Along, Chapter Two: Daisy Chain, Chapter Three: Infinite Nightclub og Chapter Four: Disappointment (alle 2019) er laget ved hjelp av kunstnerens egenkonstruerte knutekode. Koden er basert på Dennisons memoarer og tar i bruk makramé, en håndarbeidsteknikk som er kjent fra en rekke kulturer. De ujevne formene er blant annet modellert på japanske kurvvevinger, Ikebana, der individuelle kurver er laget for å harmonisere med sesongbaserte blomsterarrangementer. I stedet for å etterape en perfekt geometrisk form, kollapser deler av kurvene under sin egen vekt og holdes sammen av knutekonstruksjonen. Knutene representerer et binært system hvor kunstneren lager forbindelser med mønster som går over, rundt og mellom. Det sykliske mønsteret viser også til den historiske bruken av

knuter til å lage registre, telle dager, vekke minner eller nå åndelig oppvåkning ved hjelp av for eksempel bønnekjeder. Ved å bruke plast, et materiale som er laget for å vare lengre enn et menneskeliv, peker kunstneren også på de sykliske mønstrene vi finner i vår egen tilværelse.

I verket 0013283055 0013283004 0005334936 0000835427 0013283057 0013283054 0201608618 0013283011 ... (2019) utforsker Dennison sin egen stilling som kunstner innenfor kunstverdenens systemer. Her viser hun et stilisert kart over elektromagnetiske felt hun har kartlagt på atelieret sitt i New York. Kobberdelene som er montert på veggen, er avstøpninger av genetisk modifiserte kornfrø. Hvert av disse frøene holder på en RFID-brikke som sender ut elektromagnetiske signaler i galleriet. Slike brikker brukes vanligvis til å spore handelsvarer og dyr, og i det siste har de også blitt innpodet i mennesker. Verket undersøker hvordan elementer i større systemer forventes å oppføre seg – i dette tilfellet undersøker kunstneren sin egen posisjon innenfor kunstverdens større strukturer. Ved å gjenskape de elektromagnetiske feltene plasserer Dennison seg selv og sin hverdag som kunstner inn i kunstinstitusjonens struktur. Men samtidig vekker verket spørsmål om kunstnerens rolle, og muligheten til å bryte ut av strukturene skapt av gallerier og kunstverden generelt.

I lydverket Divination (2019), som består av iPhone-høyttalere og lydkabler, høres en spådom om kunstnerens fremtid laget av mediet Dainichi Lazuli. Spådommene er imidlertid krypterte. Koden, som bare kan leses av maskiner og ikke mennesker, brukes vanligvis til å sende informasjon fra og til brukeres ulike digitale plattformer mens de er frakoblet. Krypteringen forblir usynlig for mennesker og utilgjengelig uten nøkkelen til dechiffreringen. I dette verket omgis vi av kunstnerens spådom. Den minner oss om det som ligger skjult i våre egne liv, og elementer som kanskje ikke er like tilgjengelig eller enkle å begripe som de vi konstant eksponeres for.

Fotoverkene FWD: To Sell. La Fonda (2019), FWD: To Sell. Eames-like (2019), FWD: To Sell. Heavy Duty (2019) tar utgangspunkt i en virkelig e-post fra et galleri i New York som selger unna sine siste aktiva før de avslutter virksomheten. Identiteten til galleriet kan kun avsløres av de som er på epostlisten, og som publikum mangler vi derfor en del for å kunne løse denne gåten. Whisper F33d (2019), American Dining vs. Continental Dining 1 (2019), and American Dining vs. Continental Dining 2 (2019) viser dokumentasjon av arbeider av Dennison, men det er uklart om disse arbeidene i det hele tatt eksisterer. Det er opp til publikum å bestemme om arbeidene er ekte, og å stille spørsmål ved hvilken del av arbeidet som er innhold og hvilken del som belyser systemet arbeidet befinner seg innenfor – og kan de to adskilles? Slik som er tilfellet med flere verk i denne utstillingen, er arbeidene en transkribering av hendelser, og virker å foreslå at formatet eller systemet de eksisterer i er like viktig som innholdet.

Utstillingen er resultatet av Dennisons deltagelse i Kunsthall Stavangers gjesteopphold for kunstnere i 2018. Gjesteoppholdet er en forlengelse av Kunsthall Stavangers uttrykte målsetting om å være en plattform for å produsere, stille ut og distribuere kunstverk som er del av en større internasjonal diskurs.

Les mer
Lese mindre
Asset62eb7526840556 79911979
Asset62eb752d455cc4 16903378
Asset62eb7533391375 95740402
Asset62eb753a1b8d32 59365568
Asset62eb7540042c49 79580969
Asset62eb7545e421c5 57407477
Asset62eb754d1ced38 25756373
Asset62eb75544a2073 83579611
Asset62eb7559bfb0b8 82817653
Asset62eb7560599aa2 99938146
Asset62eb7565c76659 49881925
Asset62eb756ba0a407 36917412
Asset62eb7571c925a7 02585797
Asset62eb75783ab0d8 01546240
Asset62eb757e7327b2 70301274
Asset62eb7583ee15f5 12258132
Asset62eb75891fe790 31668935
Asset62eb758e448aa0 31046861
Asset62eb75973c5184 22203730
Asset62eb75973c5184 22203730
Forrige
Asset62eb7526840556 79911979
Asset62eb752d455cc4 16903378
Asset62eb7533391375 95740402
Asset62eb753a1b8d32 59365568
Asset62eb7540042c49 79580969
Asset62eb7545e421c5 57407477
Asset62eb754d1ced38 25756373
Asset62eb75544a2073 83579611
Asset62eb7559bfb0b8 82817653
Asset62eb7560599aa2 99938146
Asset62eb7565c76659 49881925
Asset62eb756ba0a407 36917412
Asset62eb7571c925a7 02585797
Asset62eb75783ab0d8 01546240
Asset62eb757e7327b2 70301274
Asset62eb7583ee15f5 12258132
Asset62eb75891fe790 31668935
Asset62eb758e448aa0 31046861
Neste
Lukk
Context

Violet Dennison is currently in Stavanger as the second Kunsthall Stavanger resident in 2018. Below, Dennison tell us more about her background, the impetus behind her work, and how artwork might serve as a prompt for other people’s imaginations.

Kunsthall Stavanger

You're originally from Bridgeport, CT and currently based in New York. Can you tell us a little bit about your background and what led you to create artwork?

Violet Dennison

My grandparents took care of me a lot as a child while my parents worked. They shaped much of who I am. My grandfather was a minister, studying forestry and also a hobby artist. He taught me a lot about spirituality and how to draw. My grandmother was an artist in her own way as well. We would sew a lot of things together like curtains and quilts. She’d make me do books of math problems instead of play. They both loved to learn.

KS

Your work has been described as largely sculptural, but more than any specific media, it's the overarching concerns with anxiety and the revelation and subversion of systems that more accurately characterize your work. From deteriorating eco-systems to mistrust of governmental bodies, your work brings into question everyday assumptions and points to the frailty or breakdown of the systems by which we live. Understanding that each work is unique in itself, can you describe the main driving factors behind your artistic practice?

VD

Its hard for me to summarize it all but generally I could say for me it’s a spiritual gesture to become connected to invisible infrastructure, like radio frequency waves or devices communicating without our knowledge. We share every moment with these things why not build a relationship with them. Everything is sentient and intelligent in its own way. I feel the individual does not have much control of these large external forces affecting our lives, so breaking these systems down, hacking them etc. it is a way of communicating with them and it gives me some sort of agency in the world.


KS

In an interview you did with Mousse Magazine last march, you said "I like to think of art as a prompt for other people’s imaginations." Can you tell us more about this idea, and how it functions in your work?

VD

Well, in a way its simple idea. An example of how that could function is if a work’s title reveals or suggests more than the visual. Then from there it’s the viewers interpretation of the linguistics, how deep their imagination is, and how much they trust me to continue the digestion of the piece.

KS

You're here at the Kunsthall Stavanger residency until November 2. What are you working on while you are here?

VD

I am mainly doing a lot of research and tests pertaining to translation, frequency and communication. I have been thinking a lot about a memory of my great uncle peter. I watched him play chess over morse code with his friends from the war. I am also trying to explore the city and learn more about its history.

KS

Can you tell us about any new artworks in development, or upcoming projects?

VD

I am working on a few different things right now but focusing on pieces for the Kunsthall and for Kunstverein Freiburg.

In her work, Dennison investigates paranoia, power, and self expression, while exploring our relationship to the ecologically and technologically unstable world. Vast systems become fragile or hacked, and small parts of the whole such as code, DNA and bacteria become principal actors, questioning the role of infrastructure and its ability to shape human behavior and language. Violet Dennison's most recent exhibitions include Triennial: Songs for Sabotage, New Museum, New York; Abracadabra, Main Project of the 6th Moscow International Biennale for Young Art, Moscow; and Schau 5, Kunsthaus Kollitsch, Klagenfurt.