Laura Aldridge: NO MATH METHOD

Kunsthall Stavanger er glade for å kunne annonsere at den britiske kunstner Laura Aldridge viser et nytt bestillingsverk for kunsthallens prosjekt #fromKStoyou. Verket, NO MATH METHOD, tar form av et banner som vises på kunsthallens bygg, og står oppe fra slutten av 2020 og inn i det nye året.

Verket er del av Kunsthall Stavangers prosjekt #fromKStoyou hvor vi inviterer kunstnere til å skape kunst som kan inspirere og spre solidaritet under koronapandemien. Verkene presenteres på digitale flater, blant annet på kunsthallens nettside og Instagram-konto, og har i tillegg fått fysisk format i form av et banner på kunsthallens bygg. Der de digitale formatene har nådd et bredt publikum i Norge og verden, kan banneret observeres av alle som passerer kunsthallen langs Madlaveien, som er en av hovedfartsårene inn til Stavanger sentrum.

I verket NO MATH METHOD, bruker Aldridge bannerformatet som en måte å presentere fysiske og taktile opplevelser. Banneret er kjent som en måte å formidle tekst og informasjon, men i dette verket laget Aldridge rom for at det visuelle og lyd kan kommunisere på andre måter. Hun sammenligner det med hvordan en løs tråd eller et hår på noens hode kan trigge en sensorisk respons – en respons som kan veie like mye som det skrevne ord.

Aldridge bygger opp banneret ved å skanne objekter og bilder, ingenting er fotografert. Dette aktive valget gjør at objekter må rulles gjennom en maskin, skannes gjennom glass, og på den måten ha en fysisk kontakt med måten de skal representeres. De utvalgte objektene og bildene er både fysisk og visuelt forflatet, samtidig som scanneren avbilder rommet i dem, som for eksempel folder i materialet eller vevingen i tekstilet. Dette bidrar til en demokratisering av detaljer da det ikke er noe dybdefokus, alle materialer ligger opp mot flaten. Aldridges valgte bilder, teksturer, objekter og lyd er siden lagvis bygget opp igjen. Det ferdig resultatet sprenger nærmest ut av rammene.

NO MATH METHOD avbilder toppen av hodet til et menneske og en hunds rygg – hår og pels, ting vi børster og berører. Begge er løsrevet fra kontekst og plassert på toppen av løst vevd jute – ofte brukt som forsterkning i gipsskulpturer – og siden innrammet av tekstildusker som svinger i forskjellige retninger. Denne koreografien av teksturer og farger aktiverer bildet, mens klokkespill klirrer og synger i vinden. Spillene bidrar til å skape en forbindelse til det fysiske rommet rundt kunsthallen.

Ved å ta i bruk både visuelle og audio virkemidler, skaper Aldridge en lagvis oppbygging som vektlegger våre sensoriske opplevelser. Denne opplevelsen er bevisst skapt som en kommentar til hvordan COVID-19 har sensurert våre naturlige impulser til å ta på andre og til gjengjeld oppleve berøring.